mandag 22. januar 2007

Dronningpudlene

Fjellvagina har ved en tilfeldighet vært tilstede på en kaffebar, der Yppige Ingunn, Berit Reiss-Andersen og Øystein Mæland la slagplanene for hvordan de skulle gå ut i media for å ta Gerd-Liv. Alle konspirasjonsteorier eller rykter om intrigemakeri kan man bare glemme. Dette skjedde tirsdag 9. januar på en kaffebar på Majorstua:

YI: Dere, hør her. Nå vil jeg gjerne bli en sånn varsler. Jeg vil egentlig gi alle varslere et ansikt. Akkurat sånn som jeg stod opp for feministene da jeg var likestillingssjef.

BR-A: Er det så lurt da? Kan ikke det ødelegge den videre karrieren din? Det var jo derfor jeg ikke gikk ut den gangen i 97, da Gerd-Liv og jeg røk i tottene på hverandre. Jeg ville så gjerne være inne i varmen skjønner du. Hadde jeg blitt en varsler da, er det ikke godt å si hva som hadde skjedd.

YI: Berit, det tror jeg ikke. Jeg har fått tilbud som den stjernejobben, skjønner du. Det var derfor jeg sa opp i LO. Greitt nok at hu megga Gerd-Liv var litt premenstruell iblant, men det var ikke noe problem det. Men jeg vil gjerne ta igjen litt. Og så spurte Jens om jeg ikke

BR-A: Jens?? Du vil ikke si at du og han….

YI: Du, det snakker vi ikke om her, altså. Det er et litt touchy tema, om du skjønner. Men han sa at det var helt ok for han om jeg tok en runde med Gerd-Liv. Han var ganske sliten av all mobbinga hennes.

ØM: Men har du tenkt gjennom det å bli en sånn varsler, sånn som han Monsen i Siemens?

YI: Han dusten. Han fikk jo det fete jobbtilbudet fra Siemens og så takka han nei, for å kunne gå ut i media. Personlig integritet sa han. Integritet, my ass. Nei, jeg vil bare bli hele Norges varsler, jeg altså. En som gir varslerene et ansikt liksom.

BR-A: Men hvorfor tok du ikke i mot tilbudet om å studere på Forsvarets Høyskole. Det hadde jo vært en højdare på CVen din og så hadde sluppet alt bråket.

YI: Joa, jeg ser den. Men du skjønner den jobben jeg har fått tilbud om nå, er så cool at jeg ville ikke vente. Hvis de jeg skal jobbe for måtte vente i 6 måneder, så ble det i lengste laget.

BRA: Hvilken jobb er det du snakker om?

YI: Jeg kan ikke si det ennå, men du kommer til å få skikkelig bakoversveis altså. Det blir liksom en sånn ”Yppige Ingunn redder verden”-jobb, altså. Da slipper jeg den utrolig dølle jobben i LO. Det var jo ingen som hadde fortalt meg at jeg måtte sette meg inn i haug med dokumenter og være forberedt til møter, altså.


Jeg begynte å ta med noen av de dokumentene hjem, men de ødela formen på Louis Vutton-veska mi, så da gav jeg beng, altså.

Og så skulle jeg lede en sirupsgjeng med sure gubber og grinete kjerringer. Langt mellom godbitene der altså. Jeg trodde Internasjonal sekretær bare fløy verden rundt på møter og traff de viktige folka og redda undertrykte arbeidere i 3. verden å sånn. Så kunne jeg putte på noen skikkelige hotshots på nettverkslista.

Men neida. Det var møter i International Workers Union et eller annet, fra morra til kveld. I de kjedelige byene uten en Gucci-butikk i mils avstand. De folka som var med der, så alle sammen ut som om de hadde rana en UFF-container. Hva byr du meg. Er det rart en stakkar blir dårlig.

Og vet dere hva som hendte. En dag kom den jævla geitebukken Yngve Hågensen innom. Tror dere ikke han klapsa meg på rumpa da jeg gikk forbi. ”Hallå schnuppa”, sa han. ”Er du ny her, eller”. Han var bare 2 cm fra tidenes blåveis.

ØM: Ok, men hva gjør vi nå da?

BRA: Ja, har du lagt en strategi for den varsler-greia di, Ingunn

YI: Ingunn gjør ikke sånnt som andre kan gjøre for henne, vet dere. Jeg har fått Kjetil til å sette i gang det strigla apparatet som han har tilgang til mot at han får lov til å droppe at han hjalp meg. Du vet, Kjetil er litt PR-kåt, ja ikke bare PR heller, he-he (Yssens rå latter får enkelte av gjestene i kaffebaren til å snu seg mot bordet deres)

Kjetil har involvert alt han trenger av ressurser i byrået sitt. Tekstforfattere og medierådgivere, you name it, he got it. Hør her:

I morra begynner vi: Jeg sender oppsigelsen som Kjetil har skrevet for meg til VG og LO med budbil. Helt på slutten av dagen, slik at Gerd-Liv blir tatt litt med trusa på knærne. Så ringer han ”lille, ekle, uflidde” som Eli Hagen har kalt Eirik Mosveen i VG til Gerd-Liv og spør henne om oppsigelsen. Da får dama spader. Torsdag kommer VG med masse stoff. Vi har hatt intervjuet allerede og de trykker oppsigelsen min også. Forsida og greier. Du skal se de bitch-bildene av Gerd-Liv som VG har spadd opp. Da kommer hu Valla-dama til å gå sånn i vranglås at de ikke får låst henne opp på mange dager. You bet.

Jeg går litt i dekning og ligger lavt, mens saken utvikler seg, kommer bare med noen generelle betraktninger og er veldig rolig.

BR-A: Kødder du nå?

YI: Nei, sånn blir det. Dette er skikkelig tima. Du skal bare se det oppsigelsesbrevet som Kjetil har skrevet sammen med meg.. Gerd-Liv kommer ikke til å skjønne hva som traff henne. Full utdriting. Sannsynligvis så kommer hun til å bli så gærn at hun tilter helt. Da kan hva som helst skje altså.

BR-A: Er du sikker på at dette er klokt.

YI: Ja, jøss, dette kan ikke gå galt. Det kommer til å bli et mediakjør ut av ville helvete og alt kommer til å peke mot sjefsbitcha Gerd-Liv. Det er en del mennesker som hater henne, så dette kommer til å gå fort.

ØM: Men hva skal vi gjøre da?

YI: Jo, hør her: Dere ligger lavt hvis noen journalister ringer. Det gjør de, fordi vi har minna dem på bråket i 97. Men vent til onsdag/torsdag før dere gir noen intervju. Men da breier dere ut. Viktig at dere støtter det jeg har sagt i oppsigelsen. OK?

BR-A: Det er ikke noe problem nå, Gerd-Liv kan ikke røre noen av oss, så vi er gjerne med vi. Skal bli godt å få tatt igjen med det hespetræet.

ØM: Enig, men hva med Slåke, har du snakka med han?

YI: Mammadalten? Nei, han turte ikke. Han jobber i et eller anna LO-forbund, så det var uaktuelt for han. Men jeg har sørga for at VG kjenner til den ”mammadalt-historien”, så den kommer.

BR-A: Er ikke det litt dårlig gjort overfor Øyvind?

YI: Kanskje det, Berit, men det er nødvendig for å få tatt rotta på drittsekken Valla.

ØM: Men hva med ledelsen i AP, blir ikke de litt engstelige for at dette rammer dem også?

YI: For å være helt ærlig. Det driter jeg i. Etter at Jens vraka meg til statsrådposten jeg skulle hatt i 2000, så kan han takke seg selv.

BR-A: Er det sant at du ringte og skjelte ham ut:

YI: He, he. Noe så jævlig og. Jeg gikk bare helt i svart, da jeg hørte at han hadde valgt det jævla bimboneket fra Nord-Møre. Karita Vekkimellom! Den jobben var jo skreddersydd for meg. Egen Merce med sjåfør og greier. Helt konge, eller dronning, kanskje. Nei, det har nok verken han eller jeg glemt. Men han er jo litt søt da, stram rumpe har han også.

Sorry folkens, nå må jeg dra. Skal ut og shoppe litt. Vi snakkes i morgen etter at dere har lest VG.



4 kommentarer:

Vox populi sa...

Jeg ser på bloggen til Lars Myhren at du har lagtinn en kommentar med link til min blogg, det synes jeg ikke er spesielt morsomt og jeg vil sette pris på om du lot det være.

Fjellvagina sa...

Sorry, fristelsen til å kødde litt med deg ble for stor. Det skal ikkje skje igjen.

Anonym sa...

Les hele bloggen, ganske bra

Anonym sa...

Takk for en interessant blogg